Lorens Berg-stiftelsen

Gran

Fra Andebu bygdebok (test 3)
Gå til: navigasjon, søk

9 Gran

Navnet, som uttales gran (med lang a), skrives i Rødeboken (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

Granerød (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

Oldtidsminner. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

Bålag: De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

Skylden Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 7 4 8 1 1
1667 1 2 7 4 8 36 Sår 10 t,
trær 3 t
1723 2 2 ½ 12 husm.:1 8 38 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
12 t havre
(Husmannen: 
2 skj. havre)
1803 5 2 10 10 t
1820 5 3 12 à 14 10-12 t
1835 7 6 19 22 ⅛t hvete,
⅜t rug,
1 ½ t bygg,
27 t havre,
15 t poteter
1865 6 8 26 16 282 kpd. 2 ⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ¾ t bygg,
23 t havre,
17 t poteter
5 à 6
8
6
3 à 5
3 à 5
1875 6 8 21 12 16 1 ¼ t hvete,
1¼ t rug,
3 ½ t bygg,
27 ½ t havre,
18 t poteter,
30 skålpd. grasfrø


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 7
  • 1888: 15
  • 1904: 17
  • 1950: 24

Antall personer.

  • 1711: 10
  • 1801: 44
  • 1845: 36
  • 1865: 39
  • 1891: 45.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
  • 1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
  • 1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
  • 1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

Innhold

Sag og kvern

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det besiktelse på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. Kverna nevnes både i 1723 og i 1820.

Seter

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende Gran-sætra må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet dragonkvarter ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

Eiere

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

I 1593 og til 1604 er Ole oppsitter på Gran. Deretter Lars fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av Anders Kristenssøn, antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han i Gran 9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal 1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes 1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy 18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

Hans Andersen ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Anders Hansen d.e. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

Anders Andersen d.e. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

BRUK 1 a

Kristen Andersen 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

Torkel Hansen 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

Fredrik Kristian Larsen ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn Guttorm Fredriksen. Se videre bnr. 4.

BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)

Anders Andersen d.y. 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme Tor Olsen Gåserød. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

Jens Guttormsen 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

Guttorm Jensen 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)

Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), Anne Jensdatter, beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker Lars Olsen Gåserød, f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

Hans Kristensen 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

Live Hansdatter 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til Paul Kristiansen, Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til Kristen Larsen på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

Bruk 2

Hans Hansen 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

Ole Hansen 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

BRUK 2 a

Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

BRUK 2 b

Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av Nils Kristensen Langebrekke, som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

BRUK 2 c

Lars Evensen Stulen (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

Jakob Ellefsen 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen Isak Jakobsen, som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

BRUK 2 d

Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, Lars Olsen. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

BRUK 2 e

Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

Levor Eriksen 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til Isak Jakobsen, som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)

Lars Olsen 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

Kristen Larsen 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

Johan Guttormsen 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Dorthea Andersdatter 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

Lorents Gran 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn


Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.

Johan Gran 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

Kjell Gran 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

Bjørn Erik Gran 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

Marknavn. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

Antikviteter: 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

Oppdatering 2012

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. Bruket har nå ca. 390 mål fulldyrket jord, 1280 mål skog. Se gårdskart til høyre.

Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver.Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tilleg til egen gård ca.1600 mål jord av naboer og andre i Andebu,som blir brukt til grass og kornproduksjon.

Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for dal 100 spd. til Nils Eriksen Stange i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til Lars Sandersen Gravdal(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier Samuel Gravdal.

Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

Lars Kristoffersen 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til Mathias Nilsen, eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

Guttorm Fredriksen 1812—54. F- 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

Kristian Guttormsen 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

Mathias Nilsen 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

Inger Sofie Nilsdatter 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

Nils Mathiassen 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

Margrethe Gran 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren

Ole Olsen Gran 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

Nils Gran 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

Anna-Thorhild og Helge Gran 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

Marknavn: Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

Antikviteter: 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransødegården.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)

Visst tidligere kalt Nedistua.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (Ve av hele Gran) til bror

Kristoffer Larsen (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

Kristian Kristoffersen 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. Andrea Jensdatter, f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til C. M. Christiansen (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og O. Akselsen Dyrsø. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

Thorvald Edvardsen 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på

Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

Edvard Gran 1955—. F. 1912, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran.

Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset glt., nylig restaurert, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

Marknavn: Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

Antikviteter: 1 gl. treplog.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til Johan Olsen Nordre Ramnes. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til Lars Olsen Søndre Ramnes. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av Johan Olsen Ramnes (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen Ole Johansen Ramnes, Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren Julie Johansdatter (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til Lars Bringaker, Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først Jonas T. Aase og Ommund Garborg fra Jæren, fra 1912— 16, dernest Johannes Lothe og Tollef Stangeland fra Haugesund 1916—17, så Søren Søyland 1917—42 og deretter sønnen Oskar Søyland siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.

Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog.

Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til Johan Olsen Nordre Ramnes. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til Lars Olsen Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken Berte Marie Olsdatter, som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn Ole Larsen Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen Hans Anton Henriksen, S. Ranmes, som i 1917 solgte den til Lars Skjeggestad på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til Thorvald Marthinsen, Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen Ragnhild Mellbye. I 1974 ble parten overtatt av Jan Mellbye.

Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til Kristen Hansen Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn Mathias Edv. Kristensen, som i 1903 solgte videre til Nils Hansen Øvre Riis og Nils Hansen Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til Karl Høysether, som i 1942 solgte videre for kr. 2200 til G. Jansens legat. Ved skjøte av 1949 solgte Det Norske Skogselskap og G. Jansens legat parten for samme pris til Johan Gran, eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til Kristen Hansen Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til Mathias Edv. Kristensen og i 1903 til Nils Hansen Øvre Riis og Nils Hansen Nedre Riis. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til Thorvald Marthinsen, som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn Hans Marthinsen (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til Johan Gran. Parten følger senere bnr. 1.

Bruksnr. 11, Grans-Ødegården (skyld mark 4,55)

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

Kristoffer Olsen 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

Jens Hnalvorse 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

Hans Kristian Jensen 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

Kristoffer Abrahamsen 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

Hans Abrahamsen 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug. Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen

Kristian Hansen 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

Gunnar Gran 1976—. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.

Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

Antikviteter: 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)

Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen». Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor Gunhild Larsdatter (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til Lars Kristoffersen, eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

Antoni (Anton) Andersen 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til Anders Johansen. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av Gustav Andersen, f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til Abraham Olsen Berg, som i 1907 selger videre til

Søren Ditlef Sørensen 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine

Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

Jørgen Gustavsen Gran 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,

Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til Kjell Riis fra Nøtterøy.

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til Antoni Andersen, eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

Isak Jakobsen 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

Johan Isaksen 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

Thorvald Tidemansen 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

Ingvald Kristian Johansen 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

Ole J. Gran 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

Karen Gran 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.

Gunhild-Irene Gran f.1954,g.1978 m.Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg. Barn: 1.Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2.Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.

Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

Marknavn: Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

Antikviteter: 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Oppdatering 2013: I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål. I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58

Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann Nils Kristian Nilsen, f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke Inger Sofie Nilsdatter (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn Nils Mathiassen solgte bnr. 16 og bnr. 18 til Klaus Jakobsen. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til Nils Anton Olsen Borge. Snart etter overtatt av Ingvald J. Gran, eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til Klaus Jakobsen Myhre, d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til Anton Kristoffersen Reva (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

Henrik Hansen Gran 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

Milda Gran 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

Gunnar Gran 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

Antikviteter: 1 mangletre fra 1726.

Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

Ole Kristian Olsen 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen). 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der. 8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker, se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

Kaare Bringaker 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Gården ble overtatt av sønnen

Ole Johnny Bringaker 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921.

Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

O. Akselsen Dyrsø 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til Thorvald E. Gran, eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til Johan Ødegården (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til Medusa Waterproofing A/S, som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til W. Butler Wang. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av Johan Nilsen. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til Gunhild Ødegården. I 1962 solgt videre til dennes datter Margit Ødegården (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

Hans Myhre 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til Trygve Gran 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til Anton Myhre (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5).

Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

Einar Gran 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly.

Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)

Utskilt 1950 fra bnr. 15. Ingvald J. Gran (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

Hans Ragnar Gran 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950.

Husmenn

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er Granerød, Fuglesang (senere kalt Rønningen) og Gran-Sætra. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og Paul i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen Svend Syversen Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen Tosten på Granerød likeså 1 ort. Svend nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt Granerød».

Hans Andersen Granerød og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i Granerød datteren Mari. Og i 1742 får Kristen Granerød og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

Kristen Andersen, f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

Else Jakobsdatter Fuglesang d. .1766, 38 år gl. Halvor Grans-eie og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og Knut Grans-eie og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. Kristoffer Fuglesang og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. Idde Hansdatter Grans-eie d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om Even Olsen Grans-eie at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel Halvorsen Grans-eie d. 1800, 70 år gl.

Folketellingen i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: Ole Iversen er da husmann i Gran-Sætra; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — Mathias Johannessen (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen Rønningen står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes Gullik Kristoffersen Gran-plassen, g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — Ole Olsen, sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i Gran-Setra i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy