Lorens Berg-stiftelsen

Berg

Fra Andebu bygdebok (test 3)
Gå til: navigasjon, søk

41 Berg

Navnet, som uttales bæ`rj eller b`ærij, trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket Ulfsåsen mener L. Berg at det kommer av mannsnavnet Ulf. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen Ulspipa, som bygdefolket mener har med ulæ «huldra», å gjøre. Navnet Ulfsåsen kjennes ikke lenger i dag.

Oldtidsminner. Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen Ulspipa. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):

«Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»

Bålag: Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moengårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.

Skylden. Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret j lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 2 9 (+3 stuter) 8 16 4
1667 2 3 10 4 9 50 Sår 14 t,
trær 5 t
1723 2 3 13 10 40 2 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
13 t 4 skj. havre
1803 2 2 9 10 t
1820 2 2 10 8 t havre
1835 6 4 10 11 2 ½ t rug,

½ t bygg,
12 t havre,
10 t poteter ||

1865 7 5 29 9 230 skpd. 1 ¼ t hvete,
1 ⅞ t rug,
3 ⅝ t bygg,
14 ¼ t havre,
19 t poteter

6
8 à 10
4 à 8
3 à 6
3 à 6

1875 7 4 18 13 3 1 3/16 t hvete,
⅞ t rug,
4 t bygg,
25 t havre,
10 skålpd. grasfrø,
24 ½ t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 7.
  • 1888:11.
  • 1904: 11.
  • 1950: 20.

Antall personer.

  • 1711: 7.
  • 1801: 18.
  • 1845: 36.
  • 1865: 43.
  • 1891: 40.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
  • 1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste.
  • 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom.
  • 1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.

Innhold

Sag

Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis

Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under Vestre Flåtten (Kleppan).

Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.

Eiere

Rødeboken (ca. 1400) opplyser at Andebu prestebord da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.

I Ulfsåsen eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.

Brukere

Lars er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av

Halvor, antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til Mellom Sønset (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til V. Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til Kjærås (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.

Rollef Halvorssøn, f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under Kleppan. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen Halvor Rollefssøn, 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen Halvor Tollefssøn overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først Østre Nøklegård (se d.g., hvor personalia finnes), deretter Trolldalen (s. d.). Hans sønn, Tollef Kristensen, f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald Hanedalen (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror Kristen Kristensen, f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madse-parten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollef sen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.

Tollef Helliksen hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen Østre Flåtten (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken Siri Olsdatter med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen

Hellik Tollefsen 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen Vestre Hallenstvedt (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen Lerskall (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen

Erik Helliksen 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve Kleppanmoen (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 2).

Bruk 1

Hellik Eriksen 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).

BRUK 1 a

Andreas Helliksen fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.

BRUK 1 b

Enken Else Olsdatter, som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen V. Hallenstvedt (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).

BRUK 1 c

Erik Helliksen fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen Anders Eriksen (jfr. Bruk 2 b).

BRUK 1 c.a

«Bergs-Enga». Solgt 1822 til Hans Andersen Øde-Hotvedt og Kristen Olsen Halum. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til Andreas Helliksen Berg og inngikk i bnr. 3 (s. d.).

BRUK 1 d

Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann Erik Torsen Lerskall og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).

Bruk 2

Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).

BRUK 2 a

Anders Eriksen 1814—21. Personalia, se Askjem, Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren Erik Helliksen, som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn Kristoffer Hansen Kjærås (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann Erik Torsen Lerskall; nærmere om ham, se ndfr.

BRUK 2 b

Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av Anders Eriksen, som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann Erik Torsen Lerskall. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på Askjem og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).

Bruk 3

(= Bruk 1 c + Bruk 2 b)

Erik Torsen Lerskall var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror

Kristen Torsen Lerskall 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:

«En Drikkeviise.
Viger herfra I urolige Griller,
viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,
Tanker om Tiden og Verden kun skiller
Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,
hver med sin Naboe gjør som jeg med min,
drukner Bekymring i dette Glas Viin.»

Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).

BRUK 3 a

Ole Torsen Lerskall (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann Fougner og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).

BRUK 3 b

Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til Ole Torsen og Anders Hansen. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.

Bruksnr. 1

(skyld mark 3,31)

Kristoffer Jakobsen 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen Gusland (se d.g.). Kristoffer hadde også part i Kleppanmoen (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen

Kristian Kristoffersen 1884—1917. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter

Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap

Karen Marie Berg 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn Søren Berg 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.

Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli

Ragnar Berg, f. 1918, herredsagronom, g.m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.

Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975). Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.

Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.

Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.

Marknavn. I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.

Antikviteter. Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.

Bruksnr. 2

(skyld mark 1,18)

Anders Hansen 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se V. Hasås, Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen V. Hallenstvedt (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn

Ole Andersen Berg, 1857-1926

Ole Andersen 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til Kolkinn (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn

Hans Olsen 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb. Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se Skaug, bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken Amalie Berg i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen Ole Berg 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen

Harald Eriksen 1978—. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Vegger, f. 1940; de bor nå i et hus på tomt utskilt fra bnr. 2. Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene.

Marknavn: I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.

Antikviteter. Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. Avling: 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.

Bruksnr. 3

(skyld mark 2,05)

Andreas Helliksen 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 ca). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i Kleppanmoen (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til

Lars P. Berg, født 1885

Paul (Pål) Larsen 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er også fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 185,5. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i Tbg. Bl. 24/12-74. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn

Sigrid Berg født Løverød, født i 1891

Lars P. Berg 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.

Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende: «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til: Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»

I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønn

Paul Kristian Berg 1969—2004. F. 1925, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke; hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m. Cathrine Ellefsrød fra Hedde. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen

Lars Anders Berg, 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Tjøme. Barn: 1. Andrea Pauline, 2. Selma.

Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).

De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.

Marknavn. I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene. Antikviteter: Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns.I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.

Bruksnr. 4

(skyld 24 øre)

Part av Rønnnigen. Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til

Nils Guttormsen 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn

Kristoffer Nilsen, som året etter solgte videre til Paul Larsen, den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til Hans Olof Sagrønningen, som i 1894 solgte jorda videre til Thore Thorsen Kleppanmoen; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere Kleppanmoen, bnr, 5 (s- d.).

Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.

Bruknr. 5

(skyld 5 øre).

1/16 i Bergsfossen.

Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til Erik Kristoffersen Kjæras. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.

Bruksnr. 6

(skyld 10 øre)

Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til Erik Olsen Kleppanmoen. Har senere fulgt Kleppanmoen, bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.

Bruksnr. 7, Boroa

(skyld 18 øre).

Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til Søren Andersen 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. n???) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås (Haugberg). 2. Johan, f. 1849, kom til Honerød (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til Anton Johansen. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til

Alfhild og Wenche Steier

Simen K. Berg 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1539 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer

Olaf Horntvedt 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til
Boroa på tidlig 50 tall


Kaptein i handelsflåten, Eilif Gunvald Steier[1] f. 1908 i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem f. 1937 i Hamburg. Barn: Siv Marit Griem f. 1982 i Hamburg. 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. Barn: 1. Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. 2. Jan Eilif Bjønness f. 1975 i Tønsberg. Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa


I 1964 solgt til Ole Henning J. Seth 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, g.m. Nelly Rønningstad, f. 1921 i Ringsaker. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskaa fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.

Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. Besetning (ca. 1940): 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.

Bruksnr. 8, Lensmannsgården

(skyld mark 4,30)

Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5).

Amund Fougner 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,

Lensmann Henrik Weyer Larsen

Henrik Weyer Larsen 1842—89. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.

Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen

Jens Gjersøe Larsen 1890—95). Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1850, d. 1927, g.m. kjøpm. Thor N. Paust, Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Karoline, f. 1900, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmo-dellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av

Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet

Anton Bjørndal 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på Gjerstad og på Bjørndal (se d.g., med oppi. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. «Daleåsen», gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 «Bjørkedalen», gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. Svindalen, gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).

Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyre-form. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. Trolldalen, gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 Svindalen, bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim; bopel Oslo.

Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917

Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se «Trollhaug» (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen

Første traktoren på Berg, Case Rex 37mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.

Odd Gallis 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005.Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjen. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i Mil.org. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1564). Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 54, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 68, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

Gunnar Gallis 1982—. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, f. 1951 i Stokke. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo, 3. Sigmund, f. 1980 bopel Skjeggerødveien.

Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[2], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt hestevandring, men enda tidligere ble det brukt et såkalt maskinhjul med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien.

Antikviteter: 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.

Marknavn: Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgars-siken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.

Bruksnr. 9, kalt Bergslykkja

(skyld 50 øre)

Amund Amundsen 1831—51. Kom hit fra Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn

Ole Amundsen 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen Ø. Nøklegård (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn

Karen Olea Berg og Oluf Berg

Oluf Hansen 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se Kleppanmoen, bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1542; g.m. Olava Aaby. 3. Klara Josefine, f. 1884, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se Nordre Holt. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn

Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe

Kristian O. Berg 1915—74. F. 1851, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se Nes, bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars Gravdal (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se Torp. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg. De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [3], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn

Olav Berg 1974—. F. 1914, g. 1938 m. Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehavna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset.

Marknavn: Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).

Bruksnr. 10

(skyld 5 øre)

1/16 i Bergsfossen.

Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til Erik Gulliksen V. Haugan. Rettigheten fulgte senere Vestre Haugan.

Bruksnr. 11, Boroa

(skyld 25 øre)

Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til Søren Andersen; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.

Bruksnr. 12, Solhaug

Gundersen var pedell på lokalet
Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis

(skyld 3 øre)

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til Andebu Ungdomslag, som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.

Bruksnr. 13, Freberg

(skyld 3 øre).

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til

kjøpm. Matias K. Torp 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Hynne, f. 1902 i Arnadal. Drev forretning her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, se Østre Hallenstvedt, bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord. Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna Nanna Hallenstvedt, Sonja Aspelund og Kjellau Karlsen.

Bruksnr. 14, Aasheim

(skyld 14 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til Johan A. Nøklegård (personalia, se Stålerød, bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til

Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis

Henrik Skaug ca. 1932—34. F. 1905 på Skaug, oppvokst på Lerskall, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem.

Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til

Inger Matkilde Pettersen 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. John Hilding Pettersen, i. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.). Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, Håkon, Trygve, Erling og Karsten Pettersen, som s.å. solgte til bror Trygve Pettersen 1958—. F. 1923, ug. Kjøpte i 1980 også Stålerød, bnr. 3 (se d.g.). Bnr. 14 er på 11 mål.

Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen

(skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til Andebu fortidslag. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg. Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).

Bruksnr. 17, Rønningen

(skyld 65 øre)

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann A. Bjørndal. Parten følger senere bnr. 8.

Bruksnr. 18, Roa

(skyld 7 øre)

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann A. Bjørndal. Parten følger senere bnr. 8.

Bruksnr. 19, Granli

Johan Eriksrød.

(skyld 1 øre)

Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til Johan Eriksrød 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun (Torp). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se Hvitstein, bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken Maren Eriksrød, som i 1957 solgte parten til

Leif Haugo 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød, f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, Torp. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på Stålerød. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem, 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel Andebu.

Bruksnr. 20, Knausen

(skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn Karsten Pettersen 1961—. F. 1931 på Berg, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem. f. 1934.

Bruksnr. 22

Anton Hallenstvedt, personalia se Hallenstvedt. Han solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til Arne Olav Haukland 2011–.

Bruksnr. 23

Bruksnr. 25

Utskilt fra bruksnr. ? i 19?? og solgt til Otto Eriksen. Han solgte i 1989 parten for 625 000 til Øystein Langdalen (1989–1997). Han solgte i 1997 for 665 000 til Heidi Hafsås 1997–.

Bruksnr. 29, Eikebakken

Utskilt fra bruksnr. ? i 1968 og solgt til Håvard Dahl 1968–. F. 1940 i Andebu, g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se Torp bnr. X, 2. Erlend, f. 1971, personalia se Tolsrød bnr. 16 Bøe.

Bruksnr. 33, Vestråt

Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til Gunnar Gallis, personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til Odd Gallis, personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død ble bnr. 33 overtatt av enke Randi Gallis som i 2001 solgte parten til sønnesønn

Kristian André Gallis 2001—. F. 1973 i Andebu, mastergrad i geofag, tekniker i Statens vegvesen, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo, mastergrad i geofag, overingeniør i Forsvaret. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010, 2. Åsmund, f. 2014.

Bruksnr. 37, Kirrilbakken

Utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør gift med Cathrine Ellefsrød, adjunkt, fra Hedde.

Bruksnr. 39

Utskilt fra bnr. 1 i 200? og følger bnr. 37.

Husmenn

Rønningen

Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evtl. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.

Nils og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.

Nils Gulbrandsen og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se Kleppanmoen, bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på Herre-Skjelbred og på Skjeau (Stigen), se disse g.

Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. Simen Torsen, d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. Vestre Hotvedt, hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av

Guttorm Nilsen, som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen Nordre Haugan (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. y. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.

Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.

Ødegården

På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker Peder Hansen; personalia se Gåserød, bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her.

Bergs-Enga

Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 ca). Av husmenn her kjenner vi til Nils Andersen som kom hit fra Skarsholt og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. Halum, Husmenn. Personalia, se Askedal (Vestre Hotvedt, bnr. 14), hvorhen han senere kom.

Kleppanmoen

Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se Kleppanmoen, Husmenn.

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy