Lorens Berg-stiftelsen

Askjem

Fra Andebu bygdebok (test 3)
Gå til: navigasjon, søk

18 Askjem


Navnet uttales a`ssjemm og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form Askheimr eller Askeimr, av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — Torbjørnrød av mannsnavnet Torbjørn og ruð.

Oldtidsminner. På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

Bålag: For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

Skylden. Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.




Matrikulerte bruk.

  • 1838: 5.
  • 1888: 4.
  • 1904: 7.
  • 1950: 22.

Antall personer.

  • 1711: 8.
  • 1801: 14.
  • 1845: 50.
  • 1865: 42.
  • 1891: 24.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
  • 1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til husbehov, skral havn.
  • 1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
  • 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til. husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.


Innhold

Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.


Brukere

I 1593 og 95 heter oppsitteren Kristen. I 1604 og videre helt til 1649 bor Erik her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selvom han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. Ifølge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, Henrik og Kristen, leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.


Bruk 1

Henrik Erikssøn 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

Erik Henrikssøn 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

Mads Eriksen 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til Østre Høyjord (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan Michael Crøger, senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru Karen Winther, som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover Helge Halvorsen, muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og majon Joseph Friderich Rothe. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.


I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen sy den for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»


Mikkel Nilsen 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen Bjuerød (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til Østre Flåtten (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen Bjuerød (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølv spiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn Nils Mikkelsen, som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på Østre Flåtten (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

Hans Mikkelsen 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen Nes i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (? av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (? av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).


BRUK 1 a

Nils Hansen 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

Mikkel Hansen 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til Søndre Holt, se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

Hans Mikkelsen ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

Kristoffer Iversen 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.


BRUK 1 b.a

Hans Hansen 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen Stålerød (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se Stålerød, bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

BRUK 1 b.b

Ingebret Ingebretsen 1824—26. F: 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

Anders Eriksen 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen Nes (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

Ole Pedersen 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen Møyland, se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se Møyland, bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

Bruk 2

Kristen Erikssøn 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen

Anders Kristenssøn, f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 faren gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se Skarsholt. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til Østre Hasås (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lef srød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

Halvor Gulbrandsen 1756—83. Hadde tidligere vært på Østre Hasås (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården ( ¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

Nils Halvorsen 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården ( ¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).


BRUK 2 a

Kristoffer Jakobsen 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen Nedre Skjelland (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

Henrik Kristoffersen 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, Nes i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

Jakob Kristoffersen 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til Kristoffer Henriksen på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.


BRUK 2 b

Nils Halvorsen (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

Henrik Kristoffersen 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

Kristoffer Henriksen 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,99)

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).

Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.


Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem. (Trykk på bilde for større utgave av fotoet).


Mathias Hansen 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. ca. 1892. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

Edvard Olsen 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. r og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn

Arne Askjem 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Thorvald Trevland, f. 1935 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet.

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

Marknavn: Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. Avling: Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

Bruksnr. 2 (skyld mark 6,54)

Kalt Nordigården. I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier,

Andreas Andersen Askjum 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, g. 1882 m gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se Haugberg, bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen

Anders Andreassen 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av Andebu pgd.). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.


Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.(Trykk på bldet for større format).


Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

Johan Hasås 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, g.m. enken etter foreg. Bruker,

Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

Erik Rivelsrød 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også Ruelsrød, bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se Myre, bnr. 18). I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

Marknavn: Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

Antikviteter: 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

Besetning (ca. 1950); 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. Avling: Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

Bruksnr. 3 (skyld mark 5,86)

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

Hans Kristian Kristoffersen 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

Edvard Hansen 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

Hans E. Askjem 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.


Fra Askjem, bnr. 3

Foto fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike. (Trykk på bildet for større format).


I 1911 ble utskilt bnr. n, i 19:8 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

Einar Askjem 1948-80. F. 1913, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918. 4 barn: 1. Hans, f. 1949, Produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kaspo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold f 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn

Sverre Askjem 1980-. F. 1957, agronom.

Bnr. 3 har 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-ara. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring; siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

Antikviteter: Salmebok fra 1837.

Besetning (ca. 1950): 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Bruksnr. 4 (skyld mark 5,95)

Jakob Kristoffersen solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

Andreas Andersen 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5 i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

Rikard O. Askjem 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

Paul Pettersen 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, styrmann, g.m. Randi Helium fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, lensmannsbetjent, g.m. Gerd Helene Basberg; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

Hans Sommerstad 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, g.m. gbr. John Haug fra Stokke, f. 1930; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Våle, f. 1945; bor Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn John Magnar Sommerstad 1970—. F. 1938, g.m. lærer Turid Bergseth fra Sem, f. 1947.

Bnr. 4 har ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

Marknavn: Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. Avling: Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av Hans Anton Hansen 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se Østre Hotvedt, bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se N. Haugan, bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se Døvle, bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte K. Hotvedt, Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntagen uthusbygningen) til Kamilla Revå (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløbig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av Julianna Storfjell.

Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til Edvard Hansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra Edv. Hansens enke og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til Hjalmar Trolldalen (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til Ole A. Gravdal (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til Hans Anton Hansen Ask jern (personalia, se ovfr., bnr. j). Parten gikk så over til dennes sønner Nils og Jørgen Ask jern (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege Kaare Reitan. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger I. Grønmyhr. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn Kaare Reitan; personalia, se bnr. 10, som bnr. 6 senere følger.

Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av Andreas Andersen for kr. 280 solgt til sønnen Anders Andreassen. Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).

Bruksnr. 8 (skyld 56 øre)

Kalt Plassen.

Dette jordstykke på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til Hans Anton Hansen (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av K. Hotvedt, Åsgård. Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11). I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bruksnr. 9 (skyld 40 øre)

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til Hans Anton Hansen. Videre som bnr. 8.

Bruksnr. 10, Tunheim

Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av Anders A. Askjem for kr. 1800 solgt til kirkesanger I. Grønmyhr (personalia, se Møyland, bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege Kaare Reitan, Oslo 1350—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

Anne Merete Fasting Reitan 1974—. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.


Forpaktere på Tunheim har vært: Ole Nesengen 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se Møyland, bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), K. Roverud 1935—39, A. Fossum 1939 —41, Asbjørn Åsenden 1941—53 (senere til Østre Flåtten, bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), Ole Tobiassen 1953—62, Hans K. Olsen 1962—68, Jakob Kjærås og Asbjørn Skjelland, Døvle, fra 1968.

Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)

Denne parsell på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til Hartvig Hansen 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier Anton Trolldalen (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

Reidar Askjem 1938—68. F. 1903, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

Leif Richard Askjem 1968—. F. 1941, g. 1966 m. Thorund Lunde fra Søndre Teigen i Vivestad, f. 1945. Ansatt i postvesenet.

Bruksnr. 12, Rømning (skyld 50 øre)

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

Anton Trolldalen 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. n («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

Håkon Trolldalen 1950—. F. 1912, g. 1950 m. Magnhild Svalheim, f. 1916 i Øvre Årdal, bestyrerinne på Pleiehjemmet.

Bnr. 12 og 16 har en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter Inga Askjem 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren Hans Askjem, og i 1965 av dennes enke Kristine Askjem, som i 1982 for kr. 200 000 solgte til Elina Tobiassen og Odd Tobiassen. Areal: 1,5 mål.

Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til Hjalmar Trolldalen; personalia, se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 senere følger.

Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger I. Grønmyhr. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn Kaare Reitan; personalia, se bnr. 10, som bnr. 15 senere følger.

Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til Anton Trolldalen; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til Einar Askjem (se bnr. 3).

Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til Det offentlige (Klokkergården); følger senere gnr. 17, bnr. 1.

Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til Kristian J. Møyland 1936—. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)

Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til Kristian J. Møyland; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor Einar Johannesen, Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor Ruth Buer Johannesen.

Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn Trygve Askjem 1944—. F. 1919, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922. Barn: 1. Tore, f. 1947, systemkonsulent, g.m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g.m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet.

Areal: 20 mål innmark og 18 mål skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til Anton Trolldalen (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene Håkon og Ivar Trolldalen (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta for kr. 180 000 solgt til Odd Trolldalen.

Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 mål)

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til Oddvar Kjærås, personalia se gnr. 20 bnr. 2.Sø`igården Han solgte i 1993 til Tore og Ragne Haaland med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland f. 1920 og Helene Lovise Haaaland f. 1929 Sem. g. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926 og Inger Nordnes f. 1946 Tønsberg. Barn 1. Andreas Haaland, f. 1993 Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 mål)

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til Jan Gerhard Nybak. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak f. hhv. 1919 og 1926 Stange. g. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset f. hhv. 1908 og 1909 Nesna. Barn 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal f, 1969, lærer, bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal, bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 mål)

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til Gunnar Horntvedt. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt f. 1939 Sandefjord, d. 2014 Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt f. 1911 og Ragna Horntvedt f. 1910, g. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 Kodal, f.t. pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 Geithus og Ingeborg Gjerstad f. 1917 Kodal. Barn 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli f. 1968, sivilingeniør, bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt f. 1978, bosted Stokke.

Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 mål)

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til Aksel Sparre. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre f. 1950 Andebu, formann asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 Manhattan, g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. ?? bnr. ??. Barn 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider, bosted Andebu. 2. Frode Sparre, f. 1976 Andebu, regnskaps-sjef.

Husmenn

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: Askjemplassen, Borrone-eiet og Haugen. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

Ole Olsen var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

Ketil (Kittil) Svendsen (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på Askjem-plassen. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

Lars Andersen fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — Kristoffer Askjem-eie og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — Martinius Askjem-eie og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

Ole Jakobsen var «husm. m. jord» på Borrone-plassen ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

Erik Jensen, husm. på Askjemplassen ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se Ruelsrød, Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

Jørgen Hansen Askjem-pl., husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

Nils Hansen kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — Erik Olsen, husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. Hans Abrahamsen, husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

Hans Hansen, husm. «uten jord» på Askjemplassen ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

Nils Andreassen, husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

Lars Pedersen, husm. «med jord» på plassen Hangen ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se Bjuerød, bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

Anton Villumsen (Vilhelmsen), husm. på pl. Haugen rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy